Nord-Trøndelagstreffet

Siden det i år var femte gangen vi arrangerte minitreffet vårt var det også duket for et lite minijubileum. Været kunne ha vist seg fra en bedre side, men alt i alt var det ikke så verst. Torsdagskvelden før det braket løst var jeg i Trondheim og besøkte Stig P. Han hadde da vært og hilst på noen Gold Wing kjørere som overnattet i Trondheim, og som var på tur videre til Verdal`n og treffet der. Følte da at nå var det like før, og at vi nok ikke ville bli helt alene i år heller.

Fredag, da de første gjestene kom kjørende, satt vi et par stykker i innsjekkinga der vi hadde en GW med påslått CB radio. Har tidligere hørt at noen har hatt reisefølge med så akutt munndiare at de har sett seg nødt til å slå av CB`n, og etter å ha hørt denne ankomsten har jeg fått større forståelse for det. Det var utrolig mye prat på den korte tiden vi kunne høre dem.

Utover dagen og kvelden kom det flere og flere, og etter hvert ble det til en fin forsamling som satt og koste seg og fortalte mer eller mindre sanne historier. Noen ivrige sjeler (kremmersjeler) syntes også at det var tid for loddsalg alt på fredagskvelden, så loddbøker ble hentet og loddsalget begynte. Ellers gikk det som vanlig i sosialt samvær, og til en forandring virket det som om de fleste ville sitte inne i den gamle dansesalen i stedet for å sitte ute ved bålet. Også denne kvelden måtte ende en gang, selv om mange av oss ikke akkurat ønsket det. Tida går fort i godt selskap heter det, så ”plutselig” var det tid for å avslutte, og gå til køys. Noen av gjestene holdt ut til det nesten var morgen, denne gangen også, så det meste så ut til å være ved det gamle.

Denne gangen hadde vi ordnet med frokost til de besøkende, og selv om appetitten til enkelte kanskje ikke var på topp, så maten ut til å bli godt mottatt. Utover dagen da de fleste hadde fått spist frokost, og enkelte kunne føle hvordan formen ble bedre, ble det tid til andre gjøremål. Noen vasket sykkel, (og selv om de skulle brukt både regnhyre og paraply sånn som det regnet da,) ble GW`n både renere og blankere. En ting som ser ut til å være et ”must” for enkelte på treffet er å kjøre inn til Verdal og levere inn lottokupongen. Kom ikke å si annet enn at reklamens makt er stor.

I år arrangerte vi ikke noen fellestur, så de som ville ut og kjøre en tur gjorde det på egen hånd. Så lange turen ble det visst ikke, som tidligere sagt for å levere lotto, eller en tur til Steinkjer. Etter at de som dro på tur returnerte, ble de fleste syklene grundig beskuet og beundret, og de fleste finurligheter og skavanker ble behørig omtalt i mer eller mindre smigrende ordelag.

Grillen skulle tennes kl. 1700 etter programmet, men siden enkelte syntes det ble vel sent, ble den tent tidligere, slik at de som først ble sultne kunne få litt varm mat.

Fellesmiddagen var bestemt til kl. 1800, men svigerfars 80 årsselskap førte til at jeg ikke fikk være med på den. Jeg har imidlertid i etterkant fått forsikringer om at maten ble godt mottatt, og at de fleste satte pris på den. I den forbindelse må det rettes en stor takk til Joar`s foreldre som tok seg tid til både å hente og å servere middagen, samt til Snåsakroa som stod for ”kokkeleringen.” Det eneste minuset jeg har hørt var at mange ble tunge og mette av maten, og gikk for å slappe av litt og dermed gikk glipp av det meste av lørdagskvelden. Så moralen må være at sådan tung kost må serveres tidligere på kvelden. På en annen side, de fleste skulle kjøre heim dagen etter, og noen skulle kjøre langt.

Etter at middagstyret var over ble de siste loddbøkene forsøkt solgt, og loddtrekningen kunne begynne. Ettersom undertegnede ikke var tilstede under denne seansen, kan ikke atmosfæren under trekningen beskrives, men det er vel sannsynlig at stemningen var helt ”elektrisk” – eller kanskje ikke. Loddtrekningen forløp imidlertid (etter det jeg har hørt) også denne gangen uten noen stor dramatikk.

Lørdagskvelden ble nok også i år mest som et lite antiklimaks. Turen hjem lå nok litt bak i hodet på de fleste, og de få som ikke hadde tenkt den tanken var nok de jeg traff på søndagen da jeg kom for å hjelpe til med oppryddinga etter treffet. Jeg fikk i alle fall takket disse for besøket og ønsket dem en god tur heim. Til alle dere andre som hadde rukket å kjøre før jeg kom tilbake : takk for besøket og velkommen igjen neste år. Siden jeg ikke har hørt annet, regner jeg med at alle kom heim i god behold denne gangen også.

Oppryddinga gikk greit, det var jo nesten ingenting å rydde opp, bare å samle sammen det vi hadde brukt under treffet. Alt i alt mye arbeid – men enda mer moro.

Det var mindre besøkende i år enn i fjor, 32 voksne til fellesmiddagen på lørdagskvelden, og ca. 30 Gold Winger som ble registrert.

Jeg synes det har vært en trend gjennom hele treffsesongen at det har vært mindre folk på treffene, og man kan jo undre litt over det når man vet at det stadig blir flere og flere motorsykler (les Gold Winger.) Spørsmålet er om vi gjør noe galt, tror eller føler de nye GW - kjørerne at vi ” gamlekara” er en ”klikk” de ikke kan komme inn i, så når noen av de gamle gir seg med kjøringa kommer det ikke noen nye til, eller er det bare tidsklemma som er årsaken? Dette var et sidesprang, men det er noe som jeg har tenkt en del på.

Til sist en takk til de som hjalp til, en stor takk til de som kom på treffet og som er grunnen til at vi holder på med dette år etter år, og ikke minst vil jeg takke de som har sponset oss med premier til lotteriet., Det er de som gjør det mulig for oss å arrangere treffet, så jeg håper at ”sponsorene” blir brukt til litt annet enn å tigge premier fra.

Sponsorene denne gangen er :SPT Norway, Otto Moe A/S, Skanska ASA, Rør-Tek Steinkjer, NTE, Securitas,Snåsakroa og Design Diablo.

Ved et beklagelig uhell streiket kameraet mitt denne helga, og jeg har ikke vært i stand til å skaffe bilder fra noen andre, men hvis det er noen som har bilder fra treffet er jeg interessert i kopier. Kunne vel ha brukt bilder fra et tidligere treff, men jeg er redd det ville blitt avslørt.

Årets Nord-Trøndelagstreff, det 4. i rekken, ble avholdt helga 5.-7.september. I år som i fjor var værgudene gode mot oss, noe som ikke alltid har vært en selvfølge. Også denne gangen ble det ny rekord med hensyn til deltagelsen. Alt i alt ble det innmeldt 69 personer og 44 GW`er. Av disse var det også 5 sykler og 9 deltagere fra vårt naboland i øst. (Fra Sverige altså - for de som er litt retningsdesorienterte.)

Fredagskvelden ble stort sett tilbragt rundt bålet. Regn tidligere i uka gjorde at bålbrenning var tillatt igjen i år. Den vanligste formen for sosial aktivitet ved slike anledninger ble behørig ivaretatt av de fleste av deltagerne, og det til langt på natt. Underlig hvor mye bedre historiene blir når vi kommer lengre ut på natta, men selv de ivrigste skrønemakerne måtte en gang gi seg og gå til ro, selv om ikke alle hadde like lyst til det.

Lørdagsmorgenen opprant med strålende solskinn, og etter at de aller fleste hadde spist frokost og slappet av en stund, var det tid for å kjøre en tur. I år var interressen for en tur mye større enn i fjor, (da nesten alle sa det var for varmt,) så klokka 1300 sånn ca. kjørte vi ut.Kursen ble lagt utover Inderøya der vi hadde avtale om en liten omvisning på et keramikkverksted. Ca 20 sykler deltok på turen, og da de fleste hadde passasjer på ble det ganske fullt på keramikkverkstedet. Mange ble nok vel så imponert av selve huset som av keramikken. En stor takk til Kristin Minsaas og Anders Bromstad for at de lot oss komme og se oss rundt.

Før vi kjørte fra Soria Moria fortalte noen at den aller nyeste hurtigruten var på Steinkjer på maritime dager den lørdagen. Den ville passere under Skarnsundbrua på tur til Trondheim på en tid som ville passe oss. Tanken var egentlig å kjøre ut dit og se på brua før vi returnerte til campingen og sluttet oss til de som var blitt igjen der. Nå ble det til at vi ventet på Vangshylla for å se hurtigruta passere, og etter en halvtimes tid kom den. Et imponerende skue, men i forhold til brua så den ikke så svær ut.

Tilbaketuren ble tatt på veger som er som skapt for motorsykkelkjøring, med liten trafikk - men med godt dekke. Det gode været gjorde det heler ikke dårligere, og etter å ha kjørt øst for Leksdalsvatnet ble det en siste stopp på Stiklestad. De som var historisk interresserte kunne ta en kikk, og de som var blitt sultne kunne ta en matbit der. Den aller siste biten av returen ble tatt på egen hånd, når dt måtte passe. Turen var på ca 10 mil, og av det var under 1 mil på E6, resten var på små og fine motorsykkelveier.

Etter turen kom loddsalget i gang, den sosiale aktiviteten økte på igjen, og de aller fleste begynte nå å se fram mot middagen. Det kom også en del folk innom i løpet av dagen, noen for å besøke kjente, og noen var bare nysgjerrige på hvordan vi hadde det. Til middag var det bestilt koldtbord, og det til 50 personer, så det var en viss spenning knyttet til hvor mange det var som ville spise middag. Til alt hell ( for oss som arrangerte) ble vi nesten 50 til middag. Etter at alle (håper jeg) var blitt gode og mette, kunne vi gå igang med loddtrekningen. Med god hjelp av noen av gjestene, som hadde en ganske pågående salgsteknikk, ble de fleste loddene solgt. Som vanlig var det noen som vant mye - og noen som ingenting vant. Noen vant det de ønsket seg, og noen vant ting de absolutt ikke ønsket. Alt var altså slik det både bruker - og skal være.

Det sosiale tok seg så opp igjen, og de fleste flyttet ut til bålet. For de fleste tilstedeværende var det nok de aller siste timene av treffsesongen 2003 som ble tilbragt der. Siden dagen etter var søndag og heimreisedag, ble det en forholdsvis rolig kveld, og de fleste gikk nok ganske tidlig til sengs.

Søndagen var været like fint fra morgenen av, men det var varslet litt dårligere utover dagen. De fleste kom seg nok heim i tørr tilstand likevel. Etter å ha ønsket deltagerne vel hjem, var det bare opprydningen som stod igjen for oss "fastboende", men det var ikke så mye, så det var fort gjort. Det som nå gjenstår er er å takke de tilreisende for besøket, og ønske velkommen igjen neste år - for det blir nok et lite treff da også.

Vi må heller ikke glemme å takke de som har sponset oss med gevinster til lotteriet vårt. En stor takk til :

Snåsakroa, Motor Action Norway, MC og Motorservice, S.P.T., Steinkjer Bil A/S, Utsikten Bil og MC, Hans Evensen A/S, Shell Østre - Namsos, Vegkontoret Steinkjer, Selmer Skanska Steinkjer og laboratoriet ved Sykehuset Namsos.

Årsmøte i Kinsarvik ble avviklet i kjempevær, Trynulf likeså. Lillehammer hadde også det samme finværet. Dagene i august gikk med sol og varme, så etter hvert begynte det å kverne om og om igjen i hodet - når snur det, vil været holde seg over treffet vårt. At det engang måtte snu var helt sikkert, men når? De som kom dit vet det, det holdt akkurat.

I år hadde vi treffet to uker tidligere enn foregående år for å se om det ble noen flere besøkende, og det ble det. 27 stk GW er innmeldt , og ca 50 besøkende med stort og smått ble det i løpet av helge. De fleste kom og ble, mens andre bare var på kortere visitter. Det så ut som om de som ble trivdes, noe det nydelige været også gjorde sitt til.

Utover fredags ettermiddag og kveld kom det mange treffdeltagere, både fra fjern og nær. Et lite minus med det fine været, det var bålforbud på campingplassen. Vi kunne få lov til å ha et lite et sa eieren, men med foregående års bål i friskt minne, (og enkeltes iver etter å bruke opp veden på kortest mulig tid), bestemte vi oss for å avlyse all bålbrenning. I stedet ble det samling i presenningteltet der det sosiale samværet ble pleid, og en god del historier, mer eller mindre sannferdige ”så” dagens lys. Ut i de små timer måtte til slutt også de mest ihuga debattantene melde pass og trekke seg tilbake, men ikke før sistemann hadde fått kjøpe seg en pakke røyk til svensk pris.

Ikke alle var oppe ved hanegal på lørdagsmorgenen, men etter at sola hadde fått varmet opp telt og hytter kom de fleste seg ut i frisk luft. Noen store planer for lørdagen var ikke lagt , men vi hadde planer om en liten fellestur ut på dagen. Så fint var imidlertid været at da det ble tid for å ta turen, var gjennomgangstonen den at det var for varmt å kjøre noe sted – og det i Trøndelag. Noen av oss tok imidlertid en tur, de fleste for å ta et bad og avkjøle seg litt. Flere gjester fikk vi også i løpet av dagen, noen skulle bare se hvordan vi hadde det, men etter en kortere rådslagning dro de hjem etter teltet og ble.

Om ettermiddagen prøvde vi oss på skotthyll, uten at det tok helt av. Temperaturen fristet ikke til slike fysiske utskeielser, det var mye bedre å sitte i skyggen med en kald en. Loddsalget startet også på den tiden, og loddselgerne var så driftige at alle loddene ble solgt. Dessverre før alle fikk sjansen til å kjøpe, men det ble ordnet før trekningen. Middagen var bestemt til kl. 20.00, men klokka ble både 20.00 og mere uten at Tore og Morten og det mobile kjøkkenet var å se. En avslått mobiltelefon var i tillegg med på å gi undertegnede flere stressrelaterte symptomer, men heldigvis dukket maten opp før noen ubotelig skade var skjedd. Da de først kom var maten ferdig på et blunk, og alle virket både mette og fornøyde etterpå. Tusen takk til de to kokkene for både god og billig mat. Etter maten var det loddtrekning – og premiene ble fordelt utover til de heldige vinnerne. Som vanlig - noen vant mye – noen vant litt – og noen vant ingenting. En premie var vanskeligere enn de andre. Først ville den ikke loddes ut, så ville den ikke dra tilbake den vegen den var kommet, og til sist ville den ikke bli med den nye eieren hjem. Hva det var – jo en frosset lakseside, oppbevart i en fryser på campingplassen under treffet, og avglemt under oppbruddet søndag. Vinneren fikk laksen til slutt, etter velvillig assistanse fra annet hold.

Under mat og loddtrekning var vi jo samlet i teltet, så det var vel bare naturlig at det sosiale fortsatte der vi slapp forrige natta. Enkelte hadde også noen flasker med små rester på som det ville være nesten som et nederlag å ta med hjem, så de måtte tømmes. Lørdagskvelden ble ikke riktig like hektisk som fredagskvelden, de fleste hadde nok morgendagens hjemtur i bakhodet. Likevel ble noen sittende en god stund utover, selv om det ikke ble så veldig sent. Rart forresten, de siste som la seg var de siste som dro hjem, og de nest siste som la seg dro nest sist osv.

Søndagen ble brukt til opprydning av vertskapet, noe som var veldig fort gjort, mens gjestene dro en etter en eller flere i følge. Folk så ut til å ha trivdes, noe det flotte været må ta sin del av æren for – så vi har bestilt samme vær neste år også

Takk til Steinkjer MC for lånet av teltet. Det ble egentlig ikke bruk for det, men det visste vi ikke på forhånd. På en annen side er det en fin samlingsplass, det er mye lettere å komme i kontakt med folk når alle er samlet på en plass.

En stor takk til de som har sponset oss med premier : Motor Action Norway (Bremer), S.P.T. Norway, MC og Motorservice a/s, Select Hylla, Boom Spillum, T.R.B.Cycles, Steinkjer Bil a/s, Moe Bil a/s, Sunde transport, Pluss Camp Namsos, Steinkjer elektro a/s,, Biltilsynet v/vegkontoret iSteinkjer, Sykehuset Namsos v/laboratoriet, Aakervik vilt.

Helga 7-9 september prøvde vi for andre året å arrangere et Minitreff i Verdal.
Etter fjorårets forsøk, der meteorologen dømte oss nord og ned, var det med en god del spenning vi gikk helga i møte.
Dette året var vi heldigere, været var faktisk så bra at vi på lørdag kunne gjennomføre fellesturen vi hadde planlagt.
De første treffdeltagerne kom like før regnet på fredags ettermiddagen, men de ble heldigvis lengre.
Før helgen var omme hadde over 20 GW-er vært innom, en liten økning fra i fjor, men det hadde vært plass mange flere.
Fredagskvelden ble tilbragt rundt bålet, der noen nesten utrolige historier ble servert.
Loddsalget startet også da, der de som stod for premiene hadde stablet på bena en utrolig mengde av premier med alt fra originale hondabager til bløtkake.
Noen kjøpte lodder både da og lørdag som om det gjaldt livet.
Etter hvert ble selv de mest utholdene nødt til å melde pass og gå legge seg.
Enkelte hadde kanskje en eventuell tur på lørdag i bakhodet, mens andre nok ikke hadde det.
Lørdagen opprant med oppholdsvær, mål for fellestur var planlagt og guide ordnet på forhånd, så da var saken klar.
Turen gikk til et festningsanlegg hugget ut i fjellet ved mellomriksvegen til Sverige.
Egentlig laget ved århundreskiftet rundt 1900, da det var en veldig spent situasjon i forbindelse med unionsoppløsningen etter svensketida.
Senere brukt av tyskerne under 2. verdenskrig.
Nå oppusset og åpnet for publikum med guidet omvisning.
En av stedets guider stod for omvisning og fortelling, mot en tur i en GW med sidevogn – så da var den saken i boks.
Turen opp mot Galleri Nord som festningsanlegget heter, er kjempeflott motorsykkelvei, så turen dit gikk fort.
Verre var det ned den 1 km lange fotturen opp den siste biten.
Noen hadde dårlig kondis, noen hadde ingen kondis – og så var det Lars.
Som formidlende må vi nok innrømme at kjøredress og –støvler egentlig ikke er beregnet for turgåing i fjellterreng og klatring i stiger og lignende.

På turen nedover kjørte vi en annen veg for å få et et overblikk over rasgropa fra det store raset i Verdal, noe som førte til at vi var på den ene siden av dalen, og kameraten med kaffen på den andre.

Etter turen var det avslapping, noen passet på bålet og prøvde å få brent opp det meste av veden så vi skulle slippe å kjøre den vekk etterpå.

Matstyret var gjort enkelt, en stor grill ble tent for selvbetjening for de som ønsket det, og avtale var gjort med noen i GW klubben som driver catering.

De stilte opp med gassgrill og wok, og stekte og braste til alle godt og vel var mette.

Enkelte var svært utålmodige under maten, og ventet med lengsel og spenning på at loddsalget skulle bli avsluttet, og trekningen kunne begynne.

Vi vil rette en stor takk til de som sponset oss med premier, både de som var motorsykkelrelaterte, og de som ikke var det.

Etter trekningen som ble kveldens høydepunkt for de fleste, ble aftenen avsluttet ved bålet igjen, noe mer avslappet enn foregående kveld for de fleste – heimturen var nok litt i tankene.

Søndag var reisedag for gjestene, vi som arrangerte måtte ta en del rydding, rive telt og lignende.

En god porsjon arbeid var det, men veldig mye moro, og konklusjonen er klar – vi prøver igjen neste år, men litt tidligere da, i slutten av august.

Kellox Trondheim, Boom Norge A/S, MC-shop Stavanger, Bremer, TRB-cycle, Bestemors MC-shop, Bil MC-deler, MC – motorservice, Select, Shell Østre Namsos, Dekkmann Namsos, Moe Bil, Esso Verdal, Steinkjer Bil, Statens Vegvesen, Selmer Maskinutleie, Hydro Texaco, Innherred Bakeri, Leksås sport, Fornes byggvarer, Namsos bowling, Vertshuset Grong, Frode Haugland import, Morsen, Åkervik vilt, Namdal sykehus, Namsos bandasje.

Helga 8.-10./9. arrangerte vi et mini GW-treff på Verdal, nærmere bestemt på Soria Moria Campingplass. På forhånd var spenningen stor om noen hadde fått med seg våre plakater – bl.a. på jubileumstreffet på Sandmoen. Noen sa den var for liten. Ettersom en del hytter ble bestilt i forbindelse med treffet, følte vi oss imidlertid sikre på at noen ville komme.

Dager og uker med fint vær ble den helgas avløst av regn og stormvarsel. Heldigvis kom ikke regnet før på lørdag, fredagskvelden ble kjempefin så vi som var der satt ute og koste oss ut i de små timer.

Lørdag ettermiddag ble pressenning satt opp og etterpå trakk vi innom hus for å spise. Der ble vi resten av kvelden – natta. Lodd ble solgt og senere trukket. En stor takk til alle de som sponset oss med premier: Bremer – TRB Cycles – Bil og MC deler – Verdal Scooter & MC – Bestemors MC-shop – Hydro Texaco Verdal – Kellox Trondheim – Shell Steinkjer.

I alt 13 GW var innom en tur i løpet av helga, men vi hadde nok håpet på større oppslutning. Det hadde nok kommet flere om ikke værmeldingene hadde vært så inni hampen nedslående. Flere hytter ble avbestilt den fredagen med henvisning til værmeldingen.

De som kom lot imidlertid til å trives og sa de ville komme igjen neste år hvis bare ikke været ble enda dårligere. Så vi prøver igjen neste år – den 7.-9./9. på Soria Moria Verdal.